VÅRE KONSEPTER
And The Mother Did Weep
And the Mother did weep er et påskeprogram som omhandler Maria, moren til Jesus,og hva hun må ha gått gjennom ved tapet av sin sønn.Programmet starter med en hyllest til Maria før teksten blir gradvis mørkere via både fortvilelse og forsøk på trøst. Konserten når sitt dramatisk høydepunkt med Crucifixus av Lotti. En vanlig påskekonsert ville gjerne sluttet her, men siden oppstandelse også er en viktig del av påskens budskap har vi valgt at programmet også skal bli lysere-og gi både trøst, fred og tillit mot slutten. Konserten avsluttes med den religiøse folketonen Se, solen skjønne lys og prakt, som er arrangert til koret for anledningen av komponist Odd Johan Overøye.
Tradisjonen tro
Vi i Oslo Voices synes det er flott å tenke på at våre foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre vokste opp med de samme julesangene som vi alle har blitt så glade i. Tidsaspektet hånd i hånd med gjentakelser skaper gode tradisjoner. Derfor har vi valgt å lage et konsertkonsept vi har valgt å kalle Tradisjonen tro, der hoveddelen av sangene er fra før 1850. Noen av sangene er mer enn 1500 år gamle, andre bare 150 år gamle. Dette er sanger som har overlevd fordi folk har sunget dem hver eneste jul i alle disse årene.
Sentralt i konseptet er to eldgamle tekster som hører julehøytiden til, nemlig Ave Maris stella (700-tallet) og O magnum mysterium (før 900-tallet). Disse fremføres med både originale gregorianske melodier – og i nyere drakt. Gregoriansk sang oppstod rundt år 400 og ble en utbredt sangform blant munkene i klostrene i Europa rundt år 800. Sangformen har vært kilde til inspirasjon til nesten alle epoker av den europeiske musikkhistorien.
I tillegg kan vi by på andre kjente og kjære julesanger. Ikke alle sangene er skrevet av norske komponister, selv om vi gjerne ser på dem som en del av vår egen kulturarv.
58 grader nord
Oslo Voices sitt program 58 grader nord består utelukkende av norsk musikk. Tittelen gjenspeiler breddegradene der det norske fastlandet starter og i programmet synger vi musikk fra ulike deler av vårt langstrakte land.
Norge har en rik kortradisjon, noe som har inspirert våre komponister i århundrer. Vi har derfor valgt et knippe norskkomponerte sanger som vi liker godt og som vi synes passer til oss.Vier stolte av å kunne presentere musikk som er både viden kjent – såvel som helt ukjent, også her til lands. Edvard Grieg sin vokalmusikk blir fremført i hele verden, og Knut Nysteds musikk er også sterkt representert internasjonalt. Av våre nålevende komponister bidrar Frank Havrøy med et stykke skrevet til Oslo Voices, hvor diktet Invictus som var frihetsforkjemperen Nelson Mandela sitt favorittdikt, er tonesatt.
O Radiant Dawn
Å strålende soloppgang! Med disse ordene starter vi konseptet O radiant dawn, et konsept fylt av de fleste av livets emosjoner som bidrar til en konsertopplevelse der natt møter dag. Med dette konseptet setter vi fokus på livets ytterpunkter, med musikk hvor det finnes den største glede og de dypeste og mest krevende følelsene vi mennesker har.
Brahms tar for seg de store og vanskelige spørsmålene om vår eksistens i motetten Warum ist das Licht Gegeben, Bach skriver begravelsesmusikk til postmannens kone i satsen Gute Nacht, O Wesen fra Jesu, meine Freude – og lyset og håpet kan vel neppe beskrives bedre enn i en av folketonene i programmet, Ned i vester.
Store komponister som Brahms, Reger, Poulenc og Rheinberger får selskap av nålevende komponister, blant annet Gjeilo og McMillian. Alle har et levd liv bak sin musikk, og i denne konserten kjenner man hvor viktig musikken må ha vært for disse dyktige og seriøse komponistene. Nettopp derfor er Oslo Voices så glade i å synge dette programmet. Sangene har overlevd. Musikken gjør noe med oss.
Willcocks på norsk
Hør den englesang så skjønn! Å kom nå med lovsang! En stall og en krybbe. Det er noe storslagent ved disse konsertene med guttekor fra Kings College eller Royal College of Music. Når julehøytiden senker seg tar mange av oss nordmenn frem nettopp denne musikken fra spillelister eller CDer i likhet med mennesker over store deler av verden. Vi synger dem i kirken samme med våre julesanger, og på den måten har flere av disse engelske carols også blitt en del av vår tradisjon; dette er utgangspunktet for konseptet Willcocks på norsk.
Samtlige sanger i konseptet er arrangert av Sir David Willcocks. Willcocks ble utdannet ved University of Cambridge og var musikksjef ved King´s College i Cambridge i 17 år. Han ble kjent internasjonalt gjennom sine plateinnspillinger og arrangementer for kor. Gjennom et helt konsertkonsept dedikert carols arrangert av Willcocks, formidler vi variasjonen i denne britiske juletradisjonen i en norsk språkdrakt. Med dette får vi storheten og mektigheten fra England inn i våre konserter. Vi får orgelbruset man kjenner i magen og trompeter som strør glitter over arrangementene. Likevel opplever vi at å synge på vårt eget språk tilfører noe eget, noe som er vårt. Noe som er nærmere oss. Noe som hører julen til.
Music to hear
William Shakespeare (1564-1616) var en engelsk poet og skuespillforfatter, og betraktes som en av verdenslitteraturens største renessansediktere og dramatikere. Hans skuespill er blitt oppført i over 500 år, og han er fortsatt den mest spilte dramatiker i verden. Denne enorme rikdommen etter Shakespeare har inspirert komponister i hans samtid, og frem til i dag.
I konseptet Music to hear er ulike komponister og deres tonespråk med på å skape kontraster og stemninger til Shakespeares fantastiske tekster. Oslo Voices synger ikke bare mange av Shakespeares berømte Sonetter, men også utdrag fra ulike teaterstykker som bl.a. En midtsommernatts drøm, Stormen og Hva dere vil. Konseptets tekster gjenspeiler Shakespeares forskjellige livssyn og moralske verdier som ærlighet, troskap, mot, tillit og medlidenhet. Og selvfølgelig kjærlighet…
O grosse Lieb
Med konseptet O grosse Lieb har vi valgt å sette fokus på arven etter Johan Sebastian Bach og inviterer til en rolig og personlig konsertopplevelse. Bach har etterlatt seg uvirkelige mengder med uendelig vakker musikk, og er en virtuos musikalsk skattekiste fremdeles, vel 330 år etter sin død. Bach sine arrangementer av salmer er brukt i ulike settinger i både større og mindre verker. Koralene utgjør en ryggrad i konseptet og fremføres i kombinasjon med Partita nr 2 i D-moll for fiolin. Stykket ble skrevet i 1729 og er holdt for å være noe av det mest krevende å spille for fiolin. Satsene i stykket som spilles mellom korets koraler både kontrasterer hverandre og kler hverandre.
Siste sats i fiolinpartitaen skiller seg ut fra resten av konserten, men samler også konserten til en enhet. Mange av strofene fra Bach sine salmer ligger skjult nettopp i fiolinstemmen. Å høre bruddstykker av salmer i sunget av koret mens fiolinisten spiller Ciaccona, er ikke bare spesielt, men rørende vakkert. Konseptet krydres av stykker av Arvo Pärt som var sterkt inspirert av Bach i sine komposisjoner.